Historien om Liverpool Football Club - 1985-2006

Tidligere Juventus-spiller Sergio Brio og tidligere Liverpool-spiller Phil Neal avduker her en Minneplakett til minne om de som omkom i tragedien på Heysel Stadion, 29. mai 1985.

Historien om Liverpool Football Club

Midt på 80-tallet var Liverpool Europas beste lag. Finalen i Serievinnercupen i 1985 skulle være et bevis på dette. Klubben hadde allerede vunnet det gjeve trofèet i 1977, 1978, 1981 og 1984. Fansen hungret etter mer.

Finalen mot Juventus på Heysel Stadion i Brussel vil derimot aldri bli husket for fotballen, kun for det tragiske som skjedde på tribunene. (se bilde)

En time før kampstart skjedde det som mange i ukesvis før kampen hadde fryktet ville skje. Avsperringen av det såkalte "nøytrale området" viste seg å være for spinkelt. Dette var et gjerde som skulle skille supporterne fra hverandre. Da gjerdet kollapset oppstod det kaos hos Juventus-fansen. 39 Juventus-fans ble klemt ihjel og hundrevis av andre ble skadet.

Til tross for massive protester fra begge lags managere, spillere og publikum, ble likevel kampen utrolig nok spilt. Mange av spillerne var i sjokk og gråt åpenlyst før dommeren blåste kampen i gang. Kampen ble en farse og Juventus vant til slutt 1-0 etter et straffespark som aldri skulle vært idømt.

Liverpool FC ble utestengt fra all deltakelse i Europacupene i fire år. Senere ble også 14 Liverpool-fans dømt til fengsel i opptil 3 år for uaktsomt drap.

At klubben skulle oppleve en kanskje enda større tragedie bare fire år senere er nesten ubegripelig.

Den 15. april 1989 skulle Liverpool møte Nottingham Forest i FA-cupens semifinale. Kampen skulle spilles på nøytral bane, nemlig Hillsborough Stadium i Sheffield.

For å unngå tribunebråk ble lagenes supportere adskilt og for å unngå storming av banen hadde de fleste engelske fotballarenaer på denne tiden gjerder rundt banen.

På grunn av store trafikkproblemer ankom Liverpool-tilhengerne mye senere enn vanlig. Et drøyt kvarter før avspark var det blitt stor kø utenfor inngangene, og mange Liverpool-tilhengere hadde fortsatt ikke kommet seg inn på stadion. Politiet fryktet da at det kunne bli bråk og bestemte seg for å åpne portene til enda en inngang, slik at folk kunne komme seg raskere inn. Det ble da et enormt trykk da denne folkemassen (hvor mange ikke hadde bilett) skulle inn på den allerede overfylte tribunen. Dette førte til at de tilskuerne som stod nærmest gjerdene ble klemt mot gjerdene.

Det gikk lang tid før politiet merket hva som var i ferd med å skje. En del fans hadde fått åpnet en liten port i gjerdet og kom seg unna. Andre klatret over gjerdene og kom seg i sikkerhet inne på selve banen. Men dessverre var det mange som ble trampet ihjel og klemt til døde mot gjerdene og i panikken som oppstod. Politi og hjelpearbeidere ble fullstendig overrumplet av katastrofens omfang. Fansen hjalp hverandre så godt de kunne, noen prøvde med hjerte- og lungeredning og de brukte reklameskiltene som provisoriske bårer. 96 mennesker omkom i Hillsborough-tragedien.

Det ble senere satt opp et minnesmerke for de omkomne utenfor Liverpools hjemmearena, Anfield Road. (se bilde).
Tragedien førte til at en granskning ble satt i gang, og den såkalte "Taylor-rapporten" konkluderte med at alle fotballarenaer i Storbritannia måtte bygges om til kun å ha sitteplasser, samt at gjerdene rundt banene måtte fjernes.

Støtten klubben fikk fra nær sagt hele verden etter Hillsborough-tragedien mangler sidestykke.
Anfield ble åpnet for publikum og det varte ikke lenge før "The Kop" og resten av stadion var overfylt av blomster, skjerf, flagg og hilsener (se bilde).

Flere av spillerne var klare til å legge opp etter Hillsborough-tragedien, men fansen ba alle om å fortsette. At klubben få uker etter tragedien klarte å vinne FA-cupen for fjerde gang er nesten uvirkelig. I en forrykende finale, der Ian Rush scoret to mål, ble naboen Everton slått 3-2 etter ekstraomganger.

Tragediene satte likevel klubben tilbake og Manager Kenny Dalglish kom aldri helt over hendelsene og trakk seg som manager i 1991. De neste ti årene ble svært så magre for den stolte klubben. Liverpool var rett nok fortsatt et topplag, men ikke lenger best. Fortvilte fans rev seg i håret, mens erkefiendene dominerte. Bortsett fra en og annen cuptriumf, klarte hverken Graeme Souness eller Roy Evans å bringe den suksessen til Anfield som krevdes.

Selv om klubben fikk frem stjerner som McManaman, Redknapp, Fowler, Carragher, Owen og Gerrard, var det likevel ikke nok. Hele 90-tallet var preget av skuffelser.

I 1998 ble den tidligere franske landslagssjefen, Gerhard Houllier (bildet), ansatt som ny manager på Anfield. Det skapte nytt håp og franskmannens utadvendte stil og optimisme smittet over på fansen. Det var plutselig nytt håp i hele den røde delen av byen. Houllier begynte da også bra. Han fikk tid til å skape "sitt lag".

I 2001 vante Liverpool tre cuptriumfer! Ligacupen, FA-cupen og UEFA-cupen. Da Bayern München ble slått i Supercupen i august 2001, trodde de fleste på fortsatt opptur. Men den kom aldri. 
Flere feilslåtte spillerkjøp de neste årene og dårlig form hos nøkkelspillere gjorde at Liverpool igjen måtte ta til takke med tredjeplasser og kvartfinaler.
Det ble brukt store beløp på spillere bl.a. Diouf, Diao og Cheyrou. De ga ikke ønsket valuta for pengene.  Til tross for at de røde igjen kvalifiserte seg til Champions League gjennom en 4.plass i 2004-05, endte man 30 poeng bak mesterne fra Arsenal.  Det mente styret i klubben ikke var akseptabelt, og ga Houllier sparken som den første manager i Liverpool på nesten femti år.

Erstatteren, spanske, Rafael Benitez (bildet) hadde ledet Valencia til to spanske mesterskap og fansen øynet nytt håp.

25. mai 2005 var Liverpool klar for finale i Champions-League. Motstander var italienske AC Milan. Kampen ble spilt på Atatürk Stadion i Istanbul.

Italienerne storspilte i første omgang og Liverpool ble til tider fullstendig utspilt. Ett minutt før sidebytte økte Crespo ledelsen til 3-0 i favør AC Milan. Alle på tribunene og alle som så kampen på tv var av samme oppfatning. Kampen var allerede avgjort og all spenning var drept.

Vel, så feil kan man ta! Det som skjedde i andre omgang var som tatt ut av et eventyr. På litt over seks minutter klarte nemlig Liverpool å bringe ballanse i regnskapet. Først headet Gerrard inn et flott innlegg fra Riise. Så smalt det fra Smicer. Ballen krøp inn helt nede i hjørnet og 2-3. Like etter kombinerte Baros elegant med Gerrard. Gattuso måtte legge Liverpools midtbanesjef i bakken og "The Reds" fikk straffespark. Xabi Alonso skjøt hardt og godt, men Dida reddet. Spanjolen var imidlertid først på returen og banket ballen opp i nettaket. 3-3!!!

Fotballfans verden over gned seg i øynene og nektet å tro det de så. AC Milan var rystet og folk satt med følelsen av at Liverpool skulle komme til å score flere mål. Men Milan klarte å ta seg sammen og kampen gikk til ekstraomganger. Italienerne dominerte ekstraomgangene og skapte flere gode målsjanser. Liverpool-keeper Dudek vartet opp med en fantomredning på et knallhardt skudd fra Shevchenko som mange enda ikke skjønner hvordan han klarte å redde.

Dermed var det klart for straffesparkkonkurranse. Serginho og Piro bommet på Milans to første forsøk, mens Hamann og Smicer scoret for Liverpool. Tomasson scoret for Milan mens John Arne Riises skudd mesterlig ble reddet. Igjen var det press på Liverpool. Neste mann ut var Kaka for Milan. Han scoret og det stod nå 2-2. Neste straffeskytter for Liverpool var Cisse. Han gjorde jobben og førte Liverpool opp i 3-2. Da så Jerzy Dudek (bildet) reddet Shevchenkos løse skudd var saken klar. Liverpool hadde vunnet Champions League og var igjen best i Europa!

Liverpool var underdogs i finalen og var nederlagsdømt av de fleste ekspertene gjennom hele turneringen. Likevel slo Benitez menn ut knallharde lag som Juventus og Chelsea på veien til finalen.

Liverpool vant dermed for femte gang den gjeveste av Europacupene, og kunne ta med seg pokalen hjem til Anfield til odel og eie.

Rafael Benitez ledet altså laget til seier i Champions League i sin første sesong som manager. Dette gav han arbeidsro og fansen øynet håp om en ny gullalder.

Slik skulle det imidlertid ikke gå. De påfølgende sesongene ble ikke helt slik man hadde ønsket og håpet. Mange nye spillere kom og gikk og den ene skuffelsen overtok for den andre. Foran 2010 sesongen ble Roy Hodgson hentet inn som ny manager og en ny optimisme ble tent.

Historien om Liverpool Football Club fortsetter..............

www.liverweb.org.uk

www.liverpool.no