Liverpool FC 1967-68
Bill Shankly brukte noen sesonger på å forme laget sitt. Roger Hunt (bildet), var en ung spiss Shankly hadde stor tro på.
En annen unggutt, Ian Callaghan, spilte seg også inn på laget på denne tiden. Shankly klarte også å overtale skottene Yeats og St. John til å komme sørover. Da begynnte endelig brikkene å falle på plass.
Nå var endelig Bill Shankly klar til å sette Liverpool FC på fotball-kartet for alvor.
Etter åtte tunge sesonger i andredivisjon, kunne Liverpool endelig feire opprykk etter sesongen 1961-62.
Roger Hunt førte an med 41 ligamål, og Shanklys lag feide all motstand til side.
To sesonger etter ble Liverpool ligamestre igjen, og i 1965 ble de røde endelig også FA-cupmestre. Finalen i 1965 var mot sterke Leeds. En jevn match førte til ekstraomganger. Hunt ga Liverpool ledelsen men Billy Bremner utlignet for Leeds. Så, etter drøyt 110 minutters finaledrama fikk Ian Callaghan slått inn i midten. Der dukket Ian St. John (bildet) opp og ga "The Reds" klubbens første FA-cupmesterskap med en stupheading. 73 års venting var endelig over!
Langt over 100.000 Liverpool-fans møtte laget på Lime Street dagen etter og Bill Shankly ledet parademarsjen gjennom Liverpools gater.
Bare tre dager senere overkjørte Liverpool de italienske mestrene Inter hjemme på Anfield og vant 3-1 i serievinnercupens semifinale. I en meget omdiskutert returkamp på San Siro ble engelskmennene slått ut. Inter vant 3-0, men en del av dommeravgjørelsene var meget omdiskuterte. Shankly var helt til sin død overbevist om at dommeren var bestukket.
Shankly holdt litt for lenge på heltene fra sitt første storlag og innrømmet også dette selv senere. Alikevel greide Liverpool å nå FA-cupfinalen i 1971. Riktig nok endte det med tap 1-2 mot Arsenal, men det var lett å se at et nytt storlag var på gang.
Ray Clemence var ny målvakt og i tillegg var Emlyn Hughes, Brian Hall, John Toshack, Steve Heighway og Alec Lindsay kommet til. I tillegg kjøpte Shankly en totalt ukjent spiller fra Scunthorpe i mai 1971. Navnet hans var Kevin Keegan (bildet).
Sesongen etter begynte Liverpool en dominanse som skulle vare de neste 20 årene! Ikke bare var "The Reds" suverene på hjemmebane, de begynte virkelig å vise tenner ute i Europa også.
Det Liverpool var spesielt flinke til i disse årene var å fornye laget nesten uten at noen merket det. Man hadde lært av feilene på 60-tallet. Nå kom det en eller to nye spillere til i året, og noen falt naturlig fra.
Liverpool vant nå rubb og stubb år etter år.
Den ene stjernespilleren etter den andre ble skapt på Anfield. Listen av profiler fra Liverpools gullalder er nesten endeløs.
Kevin Keegan, John Toshack, Peter Cormack, Graeme Souness, Emlyn Hughes, Ray Clemence, Phil Thompson, Ray Kennedy, Alan Kennedy, Ian Rush, Terry McDermott, Phil Neal, Alan Hansen, Steve Nichol, Ronnie Whealan, Bruce Grobbelaar og ikke minst Kenny Dalglish.
Etter manges mening er "King Kenny" den aller største som noen gang har trukket på seg den røde trøya.
Etter 15 år som Liverpoolmanager forandret Bill Shankly klubben fra å være et andredivisjonslag til å bli en klubb man måtte regne med i Europa.
Under Shankly vant Liverpool ligaen tre ganger, FA-cupen to ganger, samt UEFA-cupen.
Liverpool var i ferd med å bli en stormakt.
Det kom derfor som et sjokk da Bill Shankly, like etter cupfinalen i 1974, kom med den triste beskjeden om at han trakk seg som Liverpool sjef. Det var mange som nektet å tro at det var sant. Liverpool og Shankly var liksom to sider av samme sak.
Det skulle imidlertid ikke gå så lenge før hans etterkommer var klar. Hans assistent gjennom en årrekke, Bob Paisley (bildet), fikk jobben. Paisley hadde vært i klubben siden lenge før krigen og hadde gått gradene fra spiller til trener. Det viste seg raskt at ansettelsen var et klokt valg. Bob Paisley var en utrolig taktiker og mer kynisk enn Shankly. Det hadde mye å si på bortebane i Europacupene.
Snart strømmet pokalene til Anfield som aldri før.
Nyeste kommentarer
25.10 | 17:50
24.10 | 16:23
29.03 | 11:43
Fantastisk side!
02.02 | 18:51
Fantastisk dyktig travkusk og jeg husker han best med sine bragder med Alm ...