Gamle travprofiler på Forus

Her vil du finne en liten presentasjon av noen av de virkelige publikumsfavorittene på Forus Travbane fra tiden før 1960.

King Senator

(e. Spencer Ford - u. Phelles Spencer) ble kjøpt til Forus fra østlandet i 1955. Kjøper var hestekaren Adolf Idsøe fra Stavanger. King Senator ble umiddelbart satt i trening hos Knut Ulven på Forus Travbane. Ulven hadde allerede flere andre av Idsøes hester i trening. 

King Senator var en skikkelig vinnerhest og ble en meget populær hest blant Forus-publikumet. 

Det ble flere storløps-triumfer på trioen Idsøe, Ulven og King`en. Den aller gjeveste seieren kom i selveste Norgesmesterskapet som ble kjørt på Klosterskogen i 1956. På den tiden ble NM kjørt over to løp. Ett sprintløp og et løp over mellomdistanse. King Senator vant sprintløpet på den fantastiske tiden 1.21,6.

Samme år ble det også seier i Stavangerløpet og i løpet om Tou Pokalen. Forusbanens Vårløp ble vunnet tre år på rad i 55, 56 og 57. 

King Senator ble også en populær gjest på Nesttun hvor han satte flere rekorder og vant flere løp. Den største seieren her kom da han vant Bergenspokalen i 1955.

På Forus Travbane satte King Senator hele 5 banerekorder for eldre varmblodshester i perioden 1955-58. Den siste rekorden var på sterke 1.22,7.

King Senator er for alltid skrevet inn i historiebøkene som en ekte publikumsfavoritt på Forus......... 

Knut Ulven

KNUT ULVEN:  var fast kusk på King Senator og mange mener den dag i dag at han er en av de beste travkjørere vi har hatt noen sinne her til lands.

Knut Ulven var trener på Bjerke og kom til Forus i 1951 og etablerte seg som trener ved Forus Travbane. Adolf Idsøe var en av hans største hesteeiere gjennom hele tiden.

Knut Ulven skulle komme til å dominere stort de neste årene. Han ble Trenerchampion på Forus 6 år på rad fra 1951 t.o.m. 1956.

I 1954 vant han hele 62 løp. Så mange seire på en sesong var det hittil ingen som kunne slå i bordet med og det skulle gå hele 17 år før noen greide å vinne flere løp på en sesong!

Knut Ulven kom fra en skjelden travfamilie. Han var sønn av travtrener Fin Ulven og var bror til Alf og Per Ulven som begge var trenere på Bjerke.

Knut Ulven døde rett før julaften 1967 etter en tids sykdom. Han vil bli husket som en av de dyktigste trenere og kusker i Forusbanens historie. Kanskje burde han snart ha fått sitt eget Æresløp på banen?

Aadne

 (e. Haakon - u. Atti)  var en brun hingst, eid av brødrene Fjermestad fra Stavanger,  kjent for sin store hurtighet. Man ville ha det til at Aadne kunne være litt usikker fra start av og til. Men Aadne var en klassehest og en publikumsmagnet.

NM-Dagen i juli 1952 ble et begrep i travkretser på Forus. Over 4500 mennesker passerte gjennom telleapparatene og fikk se Aadne vinne begge distansene og sikre seg NM-tittelen. Malvin Fjermestad, som eide halvparten av hesten var kusk. I NM-løpene slo Aadne b.l.a Erika og Grans Terna. Aadne travet 1.36,2 i sprintavdelingen og tangerte med det banerekorden. I Totalisatoren ble det spilt for hele 98769 kroner. En omsetningsrekord det skulle gå 11 år før man passerte! Det viser hvor stor denne NM-dagen i 1952 var.

Trav-og Galopp Nytt skrev etter løpet at Aadne helt sikkert ville hevdet seg mot eliten på Bjerke. 

Aadne vant en lang rekke andre storløp også. Blant annet Vestlandsk Mesterskap både i 1952 og i 1955. Foruspokalen i 1952, L.H. Widdings Minneløp i 1957, Vårløpet i 1953 og 54 og Fylkeskampen mot Hordaland i 1951 og 55. Selv om det var deleiger Malvin Fjermestad som kjørte de fleste løpene med Aadne, har både Arnold Frøiland og Berton Auklend vunnet storløp med hesten. Aadne var mestvinnende hest på Forus i 1952 med hele 12007,- innkjørt. Det var et fantastisk resultat den gang.... Aadne tangerte banerekorden to ganger dette året.

Aadne er utvilsomt en av Forusbanens aller største profiler noen sinne....

Deleiger og kusk, Malvin Fjermestad, ble kåret til Amatørchampion på Forus i 1952 med 8 seire. Alle disse med Aadne... 

Norve

Norve var født i 1925 og ble kjøpt til Rogaland i 1931. Hesten ble satt i trening hos F.W. Ramsland.

Norve var en skikkelig seiersmaskin og ble raskt en publikumsyndling på Forus. I 1931 startet Norve hele 50 ganger. På enkelte løpsdager deltok han gjerne i både to og tre løp. I 1931 tok han hele 19 seire og kjørte inn nesten 9000 kroner. Dette gjorde Norve til den tredje mestvinnende hesten i hele landet!

Selv om det var F.W. Ramsland som var trener på Norve, var det Mattis Monsen som vant flest løp med hesten. Han ble trenerchampion på Forus i 1931 med 13 seire. 11 av dem kom nettopp med Norve!

Norve satte hele 8 banerekorder på Forus. Den siste noterte han i juli 1933 med sterke 1.42,2. For den prestasjonen fikk han Dnt`s pokal for raskeste hest under sommerstevnet.

Forus-publikumet ble skikkelig skuffet da Norve, utpå høsten 1933, ble solgt til østlandet. Norve fortsatte å imponere og var til og med på landslaget mot Sverige i tiden som fulgte.

Senator McElwyn

(e. Senator Martin - u. Tima McElwyn) var en populær hest på Forus på starten av 50-tallet. Det var Adolf Idsøe som eide hesten og som med mange andre Idsøe-hester var det Knut Ulven som var trener og kusk.

Senator McElwyn vant en lang rekke løp på både Forus og Nesttun.På hjemmebanen Forus vant han Stavangerløpet i 1952, Fylkeskampen mot Hordaland samme år sammen med Vårløpet. På Nesttun ble det seier i kampen om den gjeve Bergenspokalen. Året etter ble det seier i Gunnar Opsahls Minneløp.

Senator McElwyn var nok en kanonhest i regi Adolf Idsøe og Knut Ulven.

Ålgårds-Ravn

Ålgårds-Ravn fortsatte utviklingen som 4-åring. Han senket banerekorden til 1.51,0 og vant to løp dette året og ble mestvinnende 4-åring på Forus med 1650,- innkjørt.

I 1936 vant han 6 løp med Olav M. Skjæveland i sulkyen og ble også dette året mestvinnende hest på Forus med hele 4135,- innkjørt. Banerekordpokal ble det også dette året da Ålgårds-Ravn senket rekorden til 1.40,8.

To år senere, nærmere bestemt i 1938, fikk Forusbanen besøk av datidens store kaldblodskonge i Norge, nemlig Donnagubben, men både Bausen og Ålgårds-Ravn var fullt på høyde.

De siste årene ble Ålgårds-Ravn for det meste kusket av Gunnar Opsahl. I 1939 var Ålgårds-Ravn selvskreven på det norske landslaget som møtte Sverige i Kaldblodslandskampen på Sundsvall. Ålgårds-Ravn gikk en formidabel sisterunde og holdt på å vinne løpet. Han ble imidlertid knepent slått men andreplassen og måten Ålgårds-Ravn travet på gjorde at det gikk gjetord om prestasjonen i mange ti-år etterpå. Ålgårds-Ravn noterte seg for banerekord også dette året da han i juni travet 1.37,5. Denne banerekorden skulle stå i over seks år!

Ålgårds-Ravn fortsatte å hevde seg og vant som 11 åring to flotte løp på Nesttun i Bergen. Han fikk også en sterk 4.plass i selveste Jacob Meyer-løpet på Bjerke. Ålgårds-Ravn markerte seg også i 12-års-sesongen.

Det er ingen tvil om at Ålgårds-Ravn var en av de virkelig store travprofilene på Forus på 30-og begynnelsen av 40-tallet.

Belle Smith

(e. Senator Martin - u. Lady Star )var født i 1953 og eid av Borghild Sørbø fra Sandnes. Trener og kusk var Karsten Sørbø.

Belle Smith ble den mestvinnende 3 åring på Forus i 1956 med over 6000,- innkjørt. Som 4-åring satte Belle Smith 2 banerekorder på Forus og ble den mestvinnende 4-åring med nesten 10000,- innkjørt. Den siste banerekorden lød på 1.26,6 og skulle stå i nesten 4 år før noen klarte å forbedre den!

Belle Smith fikk også med seg ett par storløpsseire da hun vant Gunnar Opsahls Minneløp både i 1957 og i 58. Belle Smith travet 1.26.0 som raskest før hun ble satt i avlen.

King Star

 (e. Senator Ford - u. Phellis McElwyn) var født i 1942 og eid av Karsten Sørbø fra Sandnes. Kjell Sørbø var fast kusk. King Star var ingen ungheststjerne og var mange år før han markerte seg skikkelig. I 1948 var han den store stjernen i varmblodsklassen. King Star satte banerekord for eldre varmblodshester i 1949 med tiden 1.25,8. Nokså nøyaktig ett år senere pyntet han på banerekorden med et tiendel, til 1.25,7. Denne rekorden skulle vise seg å stå i 5 år før den ble slettet!

King Star vant en lang rekke løp og fikk også med seg noen storløpstriumfer. I 1950 vant han Fylkeskampen mot Hordaland, Gunnar Opsahls Minneløp og Stavangerløpet.

King Star var hurtigste hest omtrent hvert eneste år, også som 12-åring, i 1954, da han tangerte sin egen banerekord.

King Star var en populær hest som Forus-publikumet hadde mange gleder av i mange sesonger.

Kjell Sørbø ble kåret til Amatørchampion i 1948 med 5 seire. Alle med King Star...

Herding

(e. Molyn - u. Lomsjenta)  var født i 1944 og ble kjøpt til Rogaland fra østlandet 1.nov. 1947. Kjøper var Adolf Idsøe på Forus. Han solgte hesten videre til Martin Hove på Klepp 1. sept. 1949.

Med Idsøe som eier satte Herding banerekord på Forus i 1948 for 4-årige hingster med tiden 1.43,5.

Hos Martin Hove blomstret Herding og vant mange løp. Han vant Foruspokalen og Vestlandsk Mesterskap i 1950 og Vårløpet året etter. I 1950 var Herding den raskeste kaldblodshesten på Forus med tiden 1.37,2 og 7175,- innkjørt. Herding travet senere 1.36,6.

Martin Hove ble amatørchampion på Forus 6 ganger. (1947-50-57-58-60 og 62).

Herding ble solgt til Sverige 1. mars 1952. 

Steggjakk

(e. Stegg - u. Bolla Jakken)  var født i 1948 og gjorde seg ikke særlig bemerket før han var 8 år gammel. Steggjakk var eid av Karl H. Hauge & Leif Salte fra Bryne.

Steggjakk vant mange løp og skrev seg inn i historiebøkene ved flere anledninger. Han vant Foruspokalen i 1956 med Leif Salte som kusk. Samme år vant han Vestlandsk Mesterskap med Leif Haslie i sulkyen.

Steggjakk var på en vellykket turnè i Sverige også dette året og kunne notere seg for to avdelings-seire i Norsk-Svensk Pokalløp på Färjestad sammen med Leif Salte.

Hesten gjorde seg også bemerket i Bergen hvor den b.l.a. i 1957 vant Jacob Melands Minneløp på Nesttun med Nils A. Skjold som kusk.

Steggjakk var blant toppene helt til siste slutt og i 1959, som 11 åring, vant han på nytt Vestlandsk Mesterskap for Nils A. Skjold. Her var det imidlertid stor dramatikk da Steggjakk etter manges mening feilet over mål som vinner. Målfotoet viste da også tydelige tegn på målgalopp, men måldommeren var av en annen mening og seieren gikk til slutt til Steggjakk. Steggjakk var også den raskeste kaldblodshesten på Forus dette året og travet sterke 1.35,4

Nærbø-Seira

var født så tidlig som i 1919 og var en av de aller første og ikke minst største travprofilene fra Rogaland i starten. Hun vant mange løp på 20-tallet og i begynnelsen av 30-årene. Dette var før totalisatoren kom og det var stort sett sløyfekjøringer man hadde på den tiden. Kjøringer med totalisator kom i gang i 1930 og en av ildsjelene for å få i gang dette var Fredrik W. Ramsland. Det sies at de første årene var travselskapets kontor hjemme i stua til Ramsland. Etter eget utsagn hadde Ramsland mye strev med å sertifisere nok hester før sesongen 1930 tok til. Han drev et pionerarbeid på dette området men takket være god hjelp fra blant annet Th. Gjølstad i Oslo gikk dette bra. At man i dag nok kan stille seg spørsmål ved en del av hestene som startet de første årene får så være.

Nærbø-Seira var eid av T.T. Gudmestad som også var trener og kusk. F.W. Ramsland kjøpte 50% av Nærbø-Seira og sendte henne til Oslo. Der konkurrerte hun med stort hell. I 1930 var Nærbø-Seira nest best i landet og noterte tiden 1.40,4. Året etter, i 1931, var Nærbø-Seira raskest i landet med tiden 1.39,0 på Bjerke. Det ble notert som hopperekord i Norge.

Nærbø-Seira deltok også i løp som 13-åring, i 1932, og travet da 1.40,2 noe som gav henne en fin 6.plass på landsstatistikken.

Det er ingen tvil om at Nærbø-Seira var blant de aller første Rogalands-hestene som markerte seg utenfor fylkesgrensene.

Jahn Sjur

(e. Steggbest - u. Ljønna)  var født i 1954 hos Eilif Schou, Hornåseng. Han ble solgt til Rogaland og Adolf Idsøe på Forus som fire åring i 1958.

Som 3-åring, i 1957,  vant Jahn Sjur Norsk Trav Kriterium og Th. Gjølstads Minneløp på Bjerke før han ble Rogalending. I disse seiersløpene var det Trygve Diskerud som var kusk.

Som 4-åring var Jahn Sjur suveren på sin nye hjemmebane og vant en rekke løp. Han satte banerekord for 4-åringer hele fire ganger dette året. Den siste rekorden ble satt i begynnelsen av september 1958 og lød på sterke 1.38.5. Den skulle stå helt til oktober 1964!

Hjemme på Forus ble Jahn Sjur kjørt i løp av Anthony Røgeberg og Knut Ulven. 

Jahn Sjur travet året etter på sterke 1.35,6, som også ble hestens bestenotering. Jahn Sjur virket i avlen fra 1959 og ble championhingst og en virkelig avlsmatador.

Jahn Sjur fremkommer i stamtavlene til en lang rekke av dagens topphester.

Mjøs Herda

 (e. Herding - u. Mjøsvinnsokka)  var født i 1951 hos Louis Storhaug på Kleppe som eide hesten mens den var aktiv. Ble solgt videre til Milfrid Storhaug, Kleppe i 1962.

Mjøs Herda var en ungheststjerne som vant mange løp. Som 3-åring i 1954 ble det seier i Forusbanens Oppdretningsløp med eieren Louis Storhaug i sulkyen. Mjøs Herda ble dessuten mestvinnende 3-åring på Forus dette året med 4625,- innkjørt.

Som 4-åring satte hun banerekord på Forus på tiden 1.41,9. Mjøs Herda fortsatte å vinne løp jevnt og trutt de neste sesongene og storløpsseire ble det da hun vant Tollef Fjermestads Minneløp sammen med Lars Johan Storhaug på Forus i 1956. Samme år ble det også triumf for duoen i Bjørgvinpokalen på Nesttun.

Mjøs Herda var en populær traver hjemme på Forus og endte opp med en bestetid på 1.35,5 før hun ble satt i avlstjeneste.

Bacchus

(e. Volomo (US) - u. Miss Guy Worthy (US)  var født i 1935 på østlandet og var tidlig en stjernetraver. I 1938 vant han sammen med kusk Kai Eriksen, Norsk Trav Kriterium på tiden 1.32.0. 

Under krigen ble Bacchus solgt til Rogaland og havnet i hendene til Karsten Sørbø. Bacchus vant  flust med løp og ble en skikkelig publikumsyndling. Spesielt når Forusbanen var stengt under krigen og løpene ble arrangert på Sandnes Stadion. 

I 1944 startet han 18 ganger og vant 6 løp. Dette året kjørte Bacchus inn over 12000,-

I 1946 gjestet Bacchus Bjerkebanen ved flere anledninger og gjorde mange flotte løp der. Han var imidlertid meget uheldig i Norgesmesterskapet der det ble galopp i sprintløpet og Bacchus gikk glipp av sammenlagtseieren. 

I 1947 ble Bacchus den raskeste hesten på Forus med tiden 1.26,3. Bacchus klarte aldri å imponere like mye på Forus som han gjorde på Sandnes Stadion under krigen, men han vant en rekke løp og endte opp med rekorden 1.23.8 og over 50.000,- innkjørt. 

Bacchus ble kåret i 1944 og fikk flere avkom.

Olav Lund 20.11.2016 15:22

Hester og eiere/kusker bra presentert

Olav Lund 14.11.2016 20:25

Jeg kjenner flere v hestene her fra 1950 årene. Jeg synest de er fint presentert her på denne siden . Var mye på Forus disse årene. Kjente ToreMauland.