Historien om "ringeren" Moagutten...........

 Miss Figaro, her med Mattis Monsen i sulkyen, var eid av bakermester Arne Johannessen på Sandnes.

Varmblodshoppa Miss Figaro ble født i 1918 og var etter den danske hingsten Figaro. Mora var også dansk og het Secunda Iii. Miss Figaro var eid av bakermester Arne Johannessen fra Sandnes.

Miss Figaro fikk to avkom, Svarteper og Argentina. Svarteper var født i 1928 mens Argentina ble født i 1930. Begge var usertifiserte og startet aldri i løp..........Det vil si...........

Det som var litt, eller for å si det på en annen måte, meget spesielt var at Miss Figaro`s første avkom, Svarteper, hadde kaldblodshesten Blåskjegg til far. 

Blåskjegg var født i 1923 og var e. Blågutt og u. Astrid.

Hvorfor Miss Figaro ble bedekket med en kaldblodshest forteller historien ingenting om, men sånn ble det. Skulle Svarteper starte i travløp ville den måtte konkurrere mot varmblodshestene og ville selvsagt ikke hatt rare mulighetene.

På våren og forsommeren i 1934 var det en hest med navnet Moagutten som gjorde sine saker meget bra på travbanen. "Ringeren" Moagutten vant 6 løp på 16 starter og travet på sterke 1,42. 

Det var imidlertid ikke hestens prestasjoner i banen som var årsaken til at Moagutten ble båret på sensasjonens vinger over hele Skandinavia. Moagutten var nemlig den første "ringeren" vi hadde hatt her i landet og en av svært få som hadde vært kjent tidligere her i Norden.

Begrepet "ringer" henviser til "en firbent svindler som uten egen skyld er blitt kjeltring der under falskt navn og med falske papirer uberettiget deltar i travløp". 

Slike ting var nærmest ansett som utenkelig i et lite land med små og temmelig gjennomsiktelige forhold, og saken vakte en voldsom oppsikt.

Man hadde hatt en mistanke mot Moagutten om at det var ugler i mosen over en lengre periode grunnet Moaguttens noe foredlede eksteriør, men siden man ikke kunne bevise noe som helst, deltok Moagutten i travløp jevnt og trutt og vant flere løp. 

Svindelen ble imidlertid avslørt da Stads-dyrlege Selmer fra Stavanger var en tur på Bjerke. Der fikk han se den omtvistede traveren og kunne øyeblikkelig med absolutt sikkerhet slå fast at Moagutten var identisk med Svarteper. 

Svarteper hadde blitt solgt til Trøndelagen og det var her den hadde skiftet navn og fått nye papirer, men hesten hadde selvsagt beholdt sitt skjeldne og foredlede utseende.

Bevisene for svindelen begynte å hope seg opp, og da en av de impliserte avga en full tilståelse ble saken løst.

De ansvarlige ble idømt store bøter og måtte betale tilbake alle premiepengene Moagutten med svik og list hadde tjent på travbanen.

De ulike banesekretariatene fikk massevis av ekstraarbeid i kjølvannet av dette med å fordele premiepengene til de hesteeierne som rettmessig skulle hatt dem etter å ha blitt slått av Moagutten. 

Etter Moagutt-svindelen ble avslørt førte dette til at sensasjonsjegere og skandaleskribenter fikk blod på tann. En særlig frekk og ondsinnet herre gikk endog så vidt at han i rundskrivelse til forskjellige større aviser i og utenom hovedstaden kom med tilbud om for 6 kr. - seks kroner - "å levere en større artikkel om en ny og oppsiktsvekkende travsportsaffære, som er under oppseiling og som sikkert vil anta store former".

En avis stilte, uten nærmere å undersøke det mannen hadde å fare med, spalterom til disposisjon for ham, og her framsatte den freidige outsiderjournalisten beskyldninger mot dommerne på Bjerkebanen, som gikk ut på at de selv spilte i løpene og disket foranliggende hester uten grunn, slik at den hesten de selv hadde spilt på skulle gå opp og vinne.

Det ble anlagt sak mot skribenten. Han fikk en større bot, og de uttalelser han var kommet fram med ble mortifisert som helt grunnløse................

Kilde: Dnt`s 75-års jubileumsbok fra 1950