Gunnar Opsahl f.31.10.1913 - d.07.06.1948

Gunnar Opsahl var Oslogutt og gikk sin læretid hos championtrener Johan Widding på Bjerkebanen.

Han var elev på trenerskolen i perioden 1932-34 og avsluttet eksamen med hovedkarakteren "særdeles tilfredstillende".

I 1937 kom han til Forus og bosatte seg i Sandnes. Gunnar Opsahl utmerket seg som en ekstraordinær flink hestekar med glimrende kjøreegenskaper. Han vant totalt 273,5 løpsseire. Et tall som må sies å være meget bra på den tiden da det ble kjørt langt færre løp enn i dag, og dessuten var også de fleste løp delt inn i avdelinger. Han var en dominerende kusk med mange storløpsseire, og han tok flere championtitler på Forus og Nesttun. Han var vestlandschampion 6 ganger, og i 1943 ble han også landschampion, forøvrig den første kusken utenom Bjerke som klarte å bryte hovedbanehegemoniet. Sammen med Ålgårds Ravn oppnådde han en hederlig 2. premie i landskampen mot Sverige i Sundsvall i 1939, knepent slått av svenske Solo. I 1947 vant han en skandinavisk trenerlandskamp i København.

Gunnar Opsahl stod midt oppe i sin karriere da en stygg kollisjon på Nesttun 6. juni 1948 satte en stopper for hans videre virke. Opsahl kjørte hesten Keysi. Det oppstod en kollisjon som førte til at Opsahl ble kastet ut av sulkyen og fikk slått skulderen ut av ledd. Løpet ble kjørt på nytt og Opsahl vant med Keysi med tømmene i en hånd! I dag hadde neppe en kusk som var så sterkt skadet fått lov til å stille til start.

Gunnar Opsahl ble innlagt på sykehuset i Bergen etter løpet. Dessverre oppstod det komplikasjoner som følge av skaden og Opsahl døde dagen etter, bare 34 år gammel.

Gunnar Opsahl var medlem av Sandnes og Omegns Travklubb, og klubben satte i 1950 opp et minneløp etter ham som de første årene ble kjørt på klubbens lokalkjøringer. Pokalen skulle vinnes 3 ganger av samme kjører for å fåes til odel og eie. Kjell Sørbø og Torgeir Gudmestad klarte denne kjørebragden.

Fra 1972 er minneløpet blitt kjørt i forbindelse med totokjøringen på Forus, og fra 1983 i rikstotoløp.

Det var en anonym giver som skaffet pengene til den første Opsahl-pokalen. Gunnar Opsahl var som nevnt en fremragende kusk helt utenom det vanlige, og det ble derfor bestem at det var kusken som skulle få den jeveste pokalen. Man måtte vinne løpet tre ganger for å få pokalen til odel og eie.

Første vinner var Kjell Sørbø og King Star. Sørbø sikret seg Opsahl-pokalen til odel og eie etter to nye triumfer i 1952 (Teddy Armstrong) og i 1957 (Belle Smith). Det ble umiddelbart satt opp ny pokal i 1958 og Kjell Sørbø tok også første napp i denne da han igjen vant med  Belle Smith. Men i 1959 dukket jærbuen Torgeir Gudmestad opp med hesten Trokan og vant Opsahl-løpet to år på rad. I 1961 vant Kåre Lea med Sportsmanden Tre før Gudmestad tok sin tredje seier året etter med hesten My Finesse og fikk så pokalen til odel og eie.

Dette skjedde nok raskere enn travklubben hadde tenkt og det fantes ikke midler til en ny stor vandrepokal. Derfor ble det i årene 1963-68 kjørt om mindre pokaler som man fikk etter kun en løpsseier. I perioden 1969-71 ble løpet ikke kjørt og fra 1972 ble Gunnar Opsahls Minneløp kjørt i forbindelse med ordinær totalisatorkjøring på Forus. Mye av æren for dette skal Thorleif Bolme ha. Han skrev et brev til travklubben allerede i 1967 der han bad om at man måtte søke Rogaland Travselskap om å få arrangere løpet i forbindelse med ordinære totalisatorkjøringer.

Etter dette har Gunnar Opsahls Minneløp vært et av de aller gjeveste løpene man kan vinne på Forus Travbane og løpsdagen Opsahl-løpet kjøres står i Sandnes og Omegn Travklubbs tegn og har blitt en storløpsdag av de store på Forus. Fra 1983 er Opsahl-løpet kjørt i forbindelse med rikstoto-kjøring.

Per Henriksen sammen med Gunnar Opsahls kone, Johanna Opsahl, etter at Mr. Jason vant løpet i 1976.

Ser man på oversikten over tidligere vinnere av løpet, vil man se at det er litt av noen hester som har vært med på å ære Gunnar Opsahl. Rex Rodney, Siggy Star, Bicycle, Scott Iran, Arin Laud, Top Gallant, Shan Rags, Nevele Cero O. og en lang rekke andre topphester.

Tekst av Jan-Petter Stangeland, Sandnes og Omegn Travklubb